Og så endeleg er golvet lyst og lekkert. Berre eg kunne tatt veggane òg, men der sette husbonden ned foten gitt.

Kanskje like greitt, for har ein først mala så er det ingen vei tilbake.

Og så var det jo dette med å bevare sjela. (til huset iallefall)

Og so har alle mine gode prinsipp om måtehald og gjenbruk krasjlanda.

Litt iallefall.

Etter mange år med å finne brukt, male og pusse opp, sy nye trekk og trekke om, har eg gått til det drastiske steget og kjøpt ny sofa.

Men eg trøstar meg med at bordet, eit uvanleg utdatert furubord, ikkje måtte lide same skjebne.

Å bli erstatta.

Derfor fekk det litt ny maling, og litt lasur, og kan leike litt shabby her hos oss ei stund til.

Og so over til noko heilt i min gjenbruks-ånd.
Eit gammalt spisebord, som har stått i huset og vore med på mangt eit måltid for fleire generasjonar.
Eg og mor har no delt på det, og no skal da få lov til å verte to vakre konsollbord .
Må også informere om at lille vedkorg går mot ein ublid skjebne.
Husbonden er i full sving med å restaurere ein stor gammal stamp, som vi fann i kjellaren, og den skal få æra av å oppbevare veden her.